English translation is following under the original in Norwegian. Just scroll down and you will find it.
Hva er det som får en helt vanlig partyjente fra Norge, uten noen
gudetro, til å tømme barskapet for alkohol, la grisen være et dyr og
ikke et måltid, kaste miniskjørtet og deretter gå til innkjøp av et
bønneteppe. Hva er årsaken til at et menneske kan forandre seg så mye.
En ting er sikkert, det er ikke gjort over natten. Det er ikke sånn at
jeg la meg til å sove etter en fuktig kveld på byen og våknet dagen
etter og gikk rett inn i en moske. Det tar tid, krefter og tårer. Det
som gjør det enda litt mer vanskelig å skjønne er at denne jenta var
ikke bare uten gudetro, hun hadde i tillegg et VELDIG negativt syn på
Islam.
Første gangen Islam kom inn i livet mitt var det som en religion jeg hatet.
Jeg skal ta dere med på en liten reise. En reise som starter på et
lite pikerom en dag på 80 tallet fram til skrivende stund. Jeg var døpt i
Kirka som så mange andre, men det var der min religiøse tilhørighet
stoppet. Jeg så for meg kirka som en organisasjon som sugde penger ut av
statskassen, men den var kjekk å ha i julen. Om jeg tenker tilbake, til
den gangen jeg var en liten jente, kan jeg erindre at jeg hadde en form
for gudetro. Jeg husker at jeg om kveldene i all hemmelighet snakket
til Gud før jeg la meg. Barn har en livlig fantasi, og jeg var intet
unntak, så jeg så for meg at vi mennesker var som lego klosser og at det
var noen som styrte oss. Noen som bestemte alle bevegelser vi gjorde.
Jeg må ha hatt et eller annet innebygd instink om at Gud eksisterer, noe
jeg tror alle mennesker er fødd med.
Etter som jeg vokste opp forsvant disse tankene. Og som tenåring var
det ikke noe snev igjen av den “lego-gudetroen” jeg hadde som barn.
Religiøse mennesker så jeg på som kjedelige og dumme. Hvordan kunne de
tro på noe som ikke var bevist. Det var da som å tro på Disney eventyr.
Nei, jeg ville leve livet. Det at jeg faktisk ikke hadde sett etter om
det var bevis for at Gud fantes, tenkte jeg ikke over.
Livet gikk sin gang, med oppturer og nedturer. Tenkte ikke så mye
over verden og andre kulturer før 11.September 2001. Den dagen hele
verden fikk øynene opp for Islam. Mitt første møte med Islam kom gjennom
nyhetene som rullet over skjermen dag ut og dag inn. Hatet mot disse
stenkastede usiviliserte menneskene vokste. Hvem trodde de at de var?
Jeg leste alt jeg kom over av propaganda om Islam. Første gangen Islam
kom inn i livet mitt var det som en religion jeg hatet. En religion jeg
forbandt med terrorisme, midtøsten, Saddam Hussein, Bin Laden, kvinner
som var tvunget til å dekke seg til, menn som slo kvinner og en fiende
som truet vår “fredelige” verden. Hva jeg den gangen tenkte om Profeten
Muhammad (fvmh) vil jeg ikke skrive her, jeg vil ikke engang tenke på
det. På den tiden ble jeg medlem i FRP og var veldig engasjert i
innvandringsspørsmål og alt som hadde med Islam å gjøre. Når man er på
det stadiet så er det vanskelig for noen å få deg til å forandre mening
og åpne øynene. Jeg hadde vel ikke så mye imot muslimer som personer, så
lenge de ikke var praktiserende. De damene som brukte hijab, eller telt
som jeg den gang kalte det, syntes jeg veldig synd på. Jeg trodde at de
ble tvunget til det av mennene sine og at deres innerste drøm var å
kaste tørklet og bli fri. Mennene var i mine øyne noen onde skapninger
som trodde de var bedre en alle andre. Jeg vil poengtere at jeg var ikke
rasist, hadde ikke noe imot mennesker fra andre kulturer. Det var Islam
jeg hadde noe imot. Men man kan vel sette spørsmålstegn ved om det
kanskje kvalifiserer til å kalle meg rasist allikavel…
Jeg har i mange år kjent muslimer, så det er ikke noe argument at jeg
ikke hadde kjennskap til menneskene bak religionen. Men de jeg kjente
var ikke praktiserende muslimer. Jeg tenkte derfor at de var gode
mennesker fordi de hadde blitt mer vestlig. Jeg har spist svinekjøtt
sammen med muslimer, og det var for meg en lettelse å se at de hadde
vendt ryggen til religionen. Men praktiserende muslimer som lærte meg om
Islam hadde jeg ikke møtt. Om jeg skulle fortelle noen om mine
muslimske bekjentskaper følte jeg alltid et behov for å berolige de med
at “Denne muslimen, spiser svin og drikker alkohol, så det er ikke
farlig”. Nå i ettertid kan jeg ikke gjøre annet enn å riste på hodet og
le av hvor dum jeg var.
Jeg visste om et par muslimer som ikke drakk alkohol, og hadde all
slags teorier om at de var ekstreme osv. Best å passe seg for man visste
aldri hvilken organisasjon de tilhørte. Kanskje en smule overdrevet,
men det var nesten så ille.
Så hva kunne så til denne store forandringen i livet mitt? Jeg liker å
si at Jesus viste meg veien til Islam, og det er på noen måter sant.
Selv om det var Gud som hjalp meg i riktig retning så var det b.la
historien om Jesus i Islam som fikk meg til å åpne øynene. Men før jeg
kom så langt som å i det hele tatt lese om Jesus, hva var det som gjorde
at jeg tok steget?
Uten at jeg helt vet hvordan så hadde min interesse for Islam begynt å blomstre igjen, men denne gangen uten hatet.
Jeg hadde kommet til et punkt i livet hvor jeg ikke var så engasjert i
religiøse temaer lengre. Jeg hadde kommet meg lengre unna propagandaen.
Etter mange diskusjoner med religiøse mennesker, både kristne og
muslimer, var jeg på et stadie hvor jeg hadde gått tom for argumenter
imot religion. Jeg husker at jeg en dag tenkte at de som var religiøse
var heldige som hadde personlige svar på sin eksistens. Den siste
perioden som ikke-troende hadde jeg den meningen at jeg respekterte at
andre har sin religiøse tro, men at jeg ikke har noen.
Uten at jeg helt vet hvordan så hadde min interesse for Islam begynt å
blomstre igjen, men denne gangen uten hatet. Jeg var fortsatt
overbevist om at den religionen ikke var noe god, men jeg hadde ikke
lengre det samme hatet i mitt hjerte. Jeg fikk det for meg at jeg skulle
se hva de forskjellige religionene hadde å si, og kanskje jeg fant
svaret på min eksistens og meningen med livet i en av de. Etter å ha
tatt et kjapt overblikk over alle religionene i verden så bestemte jeg
meg for at det må være en monoteistisk religion(en religion som bare
tror på en gud). Jeg bestemte meg for å starte med et åpent sinn og
blanke ark. Legge bak meg alt jeg hadde lært om Kristendommen,
jødedommen og Islam, deretter helt alene og uten påvirkning fra andre
sette meg inn i hva de egentlig stod for. Jeg var på det tidspunktet
sykemeldt og hadde all verdens tid.
Turen gikk til biblioteket. Jeg kom ut derfra med 3 dvd filmer. En om
Kristendommen, en om jødedommen og en om Islam. Den første videoen jeg
ville se var den om jødedommen. Men den virket ikke på dvd spilleren
min. Og senere fant jeg ut at man måtte være født av en jødisk kvinne
for å bli jøde. Da var den religionen uaktuell. Jeg stod da igjen med 2
valg: Kristendommen og Islam. Jeg satt på filmen om Kristendommen, med
et håp om at nå skal jeg kanskje finne noe som gjør at jeg tror. Jeg var
allerede døpt i Kirka, så det ville vært praktisk å bli kristen. Men
ettersom jeg lærte mer om Kristendommen husket jeg årsaken til at jeg
aldri hadde trodd på Gud. Det var de historiene om at Jesus var Guds
sønn. Hele mitt liv hadde jeg hatt en overbevisning om at Jesus var et
menneske som hadde levd, men han var ikke sønn av Gud. For hvorfor
skulle Gud ha en sønn, og hvorfor ber kristne til Jesus?. Jesus ba jo
aldri til seg selv, han ba til Gud. Dette virket lite troverdig og ga
meg ingen mening. For at jeg skal tro på noe må jeg ha bevis for at det
er sant! Vel, da var ikke religion noe for meg. Men det var enda en dvd
igjen, Islam. Da jeg satt inn den filmen var ikke målet mitt lengre å
finne noe å tro på. Da var det mer som underholdning og kanskje jeg
kunne lære noe nytt som jeg kunne bruke i diskusjoner om Islam.
Jeg glemmer ALDRI den følelsen som traff meg rett i hjertet da jeg
startet filmen. Det var filmet en moske og man hørte Adhan
(bønnerop). Jeg hadde hørt disse bønneropene før, b.la på mine reiser
til Tyrkia og Irak. Men de hadde aldri gitt meg den følelsen jeg fikk
nå. Selv om jeg husker at da jeg var i Istanbul og hotellet var nærmeste
nabo til en moske, satt jeg i vinduet å ventet på bønnetiden. Fordi det
var så fasinerende.
Etter som jeg så mer av filmen lærte jeg grunnleggende fakta om
Islam. Det er synd å si at jeg ikke engang visste om disse helt basic
tingene. Og på tross av det så hadde jeg gått rundt å hatet Islam i så
mange år. Filmen tok meg med på en reise fra Muhammad(fvmh)`s første
møte med engelen Gabriel fram til hvordan muslimer lever idag. Det var
en veldig fin film. Den fikk meg ikke til å tro på Islam, men den
plantet et frø av nysgjerrighet i meg. For alt dette var nytt for meg.
Rett etter at filmen var ferdig åpnet jeg dataen og det var starten på
en intens periode som strakk seg over ca 5.mnd. Jeg vil tro at jeg i
gjennomsnitt brukte 8 timer hver dag på å lese om Islam. Det var noe som
skjedde i det skjulte, ikke engang de som stod meg nærmest visste om
dette.
Faktisk så er Jesus omtalt flere ganger i Koranen enn hva Muhammad er.
Da jeg kom over det som stod om Jesus trodde jeg først at jeg leste
noe som omhandlet Kristendommen. Men nei da, der var han. Jesus sønn av
Maria. En profet i Islam. Jeg husker jeg tenkte: Selvfølgelig er han en
profet. Det var som om jeg hadde fått svar på det som hele livet hadde
holdt meg unna religion. Islam ærer alle profetene, og ingen annen
religion i hele verden respekterer og opphøyer Jesus på samme måte som
Islam gjør. Koranen bekrefter hans jomfrufødsel og Maria anses for å ha
vært en av de beste kvinnene som er skapt. Hun har et helt kapittel i
Koranen oppkalt etter seg. Om dere virkelig setter dere inn i Islam så
vil dere bli forbauset over å se hvor lik Kristendommen og Islam er.
Faktisk så er Jesus omtalt flere ganger i Koranen enn hva Muhammad er.
Om dette for et par år siden hadde vært et spørsmål på Vil du bli
millionær så hadde jeg tapt.
Etter som jeg fikk mer kunnskap begynte de første følelsene av frykt å
spre seg. Jeg kjente at dette var noe jeg begynte å tro på, men det var
ikke noe alternativ for meg å bli muslim. Jeg fikk panikk og gikk inn i
en fase hvor jeg bestemte meg for at dette kan ikke være sannheten. Jeg
måtte finne beviser for at dette ikke er sant. Jeg gikk aktivt inn for å
lete etter feil med religionen, men det var ikke mulig. Man kan finne
ting man ikke liker, eller som man som menneske kanskje kunne ønsket
skulle vært annerledes, men det er ikke det samme som at det ikke er
sant! Hver gang jeg kom over noe som kunne være feil bestemte jeg meg
for å gå dypt inn i det. Men gang på gang fant jeg ut at det hadde en
veldig logisk forklaring og måtte være sannheten. Etter som troen ble
sterkere ble panikken desto større. Jeg var som en narkoman hvor Islam
var mitt dop.
Jeg måtte finne en måte og komme meg unna dette på, jeg tenkte at
løsningen var Kristendommen. Jeg måtte rett og slett gå inn for å bli
Kristen! Troen på Gud var allerede så sterk at å bli ikke-troende var
ikke lengre noe alternativ. Jeg la bort alle bøkene jeg hadde skaffet
meg om Islam og satt meg ned og studerte Kristendommen. Men det var så
mange motsigelser der, jeg manglet den følelsen av logikk som jeg hadde
når jeg leste om Islam. Det ga meg allikevel litt komfort å vite at det
er samme Guden i Islam og Kristendommen. Allah er bare det arabiske
ordet for Gud. Hmm…. kunne jeg kalle meg selv kristen og ikke tro at
Jesus var guds sønn, men en profet? kunne jeg kalle meg selv kristen og
tro på at Muhammad var Guds siste profet? Man skal jo egentlig ikke
spise svinekjøtt i kristendommen heller, så det ville vel ikke bli så
stor forskjell? Jeg så etter alle løsninger jeg kunne komme på. Jeg
ville ikke være muslim!!! Hva gjør man da, når man vet at man tror på
Islam, men man ikke vil være muslim? Ordet muslim var forbundet med så
mye negativt. Jeg så etter alle slags løsninger. Men faktum var at på
det tidspunktet var jeg allerede muslim, jeg var bare ikke klar for å
innrømme det for meg selv enda.
Jeg så etter alle løsninger jeg kunne komme på, jeg ville
ikke være muslim. Hva gjør man da, når man vet at man tror på Islam,
men man ikke vil være muslim?
Søken etter Gud hadde startet veldig rolig og avslappet, den hadde
gitt meg indre ro. Men over natten hadde alt dette gjort meg til et
nervevrak. Jeg hadde ingen å snakke med dette om. Da ville jo
hemmeligheten være ute, og ingen ville forstå. Samtidig som denne søken
etter Gud pågikk hadde jeg et annet liv utenfor husets fire vegger.
Dette var en godt skjult hemmelighet, og jeg levde et dobbeltliv. Så til
de som kjente meg den gangen, det er en grunn til at jeg sov lenge om
morgenene. Kveldene og natten brukte jeg til noe helt annet enn å sove
og se på tv. Innimellom alt stresset fant jeg stor ro i å høre på musikk
som handlet om gud. De jeg hørte mest på var Maher Zain, Sami Yusuf og
Ahmed Bukhatir.
Sangen til Maher Zain som heter Open your Eyes har en veldig fin tekst og den ga meg mange svar.
Hun sa noe sånn som at: Hva om du dør imorgen, da vil det
være forsent. For å bli muslim må man ha troen på at det bare er en Gud
og at Muhammad er hans profet. Alt det andre kommer med tiden…
Jeg var aktiv på et forum for muslimske søster, den gangen med en
falsk facebook profil så ingen skulle vite hvem jeg var. Jeg stilte
mange spørsmål og kom på den måten i kontakt med andre muslimer. Jeg
husker jeg laget en post der inne om det å konvertere til Islam. Jeg
følte jeg ikke var klar enda, fordi jeg hadde ikke nok kunnskap. Jeg
visste ikke hvordan man ber b.la. En jente der inne kom med en kommentar
som forandret livet mitt, dessverre husker jeg ikke hvem hun er. Hun sa
noe sånn som at: Hva om du dør imorgen, da vil det være forsent. For å
bli muslim må man ha troen på at det bare er en Gud og at Muhammad er
hans profet. Alt det andre kommer med tiden… Dette var akkurat det jeg
trengte å høre for å ta det siste steget. Jeg visste ikke så mye om
hvordan man konverterer, ikke er det noen moske her jeg bor heller. Så
det jeg gjorde var at jeg skrev Shahada(trosbekjennelsen) ned på et
papir. Jeg sørget for at jeg var rituell ren(wudu) og vendte meg i
retningen mot Mekkah. Jeg sa deretter disse ordene: ”La ilaha il Allah
Muhammad al-Rasoul Allah” (“Det finnes ingen Gud unntatt Allah, og
Muhammed er Hans sendebud”) Med disse få ordene hadde jeg entret Islam
og jeg hadde blitt muslim!
“La ilaha il Allah Muhammad al-Rasoul Allah” (“Den finnes
ingen Gud unntatt Allah, og Muhammed er Hans sendebud”) Med disse få
ordene hadde jeg entret Islam og jeg hadde blitt en muslim!
Mange som leser denne historie klarer nok ikke å forstå hvordan jeg
kunne tatt dette valget, men sannheten er at jeg hadde ikke noe valg
lengre. Av hele mitt hjerte tror jeg at dette er sannheten, det er for
meg ingen tvil. Men for å kunne tro må man sette seg inn i hva
religionen virkelig sier. Og man er ikke i stand til å tro før Gud åpner
hjertet ditt for det. Mitt hjerte har vært lukket i så mange år, og jeg
føler meg heldig som har fått denne gaven. Det er et personlig valg som
jeg har valgt for meg selv. Troen min skal jeg ikke tvinge på noen. Det
eneste jeg ber om er min rett til å ha den. Jeg vet hva mange tenker om
meg og jeg vet hva mange sier om meg. Jeg vet på hvilke punkter mange
av dere misforstår Islam. Jeg har selv vært på den andre siden! For noen
år tilbake var jeg den som snakket negativt om Islam og muslimer, så
jeg dømmer dere ikke. Tvert imot, jeg forstår dere. Men gjør dere selv
en tjeneste, sett dere inn i hva Islam virkelig er. Ikke for min del,
men for deres egen del. Det er ikke noe godt å gå rundt å bære på så mye
hat, man går glipp av så utrolig mye.
Troen min skal jeg ikke tvinge på noen. Det eneste jeg
ber om er min rett til å ha den. Jeg vet hva mange tenker om meg og jeg
vet hva mange sier om meg. Jeg vet på hvilke punkter mange av dere
misforstår Islam. Jeg har selv vært på den andre siden!
Dette var historien min om hva som førte til at jeg ble muslim, hva
som hendte etter dette skal jeg skrive mer om senere. Det var en lang
prosess som førte til at jeg kom ut av skapet som muslim, fram til at
jeg nå idag blogger om det så hele verden kan lese. Håper dere vil følge
meg videre. Om du har noen spm, eller det er noe du vil jeg skal
forklare nærmere så er det bare å skrive til meg.
Salam alleikom (fred være med deg)
ENGLISH TRANSLATION:
What is it that makes a regular party girl from Norway, with no
believe in God, to empty the liquor cabinet for alcohol, let the pig be
an animal and not a meal, throw the miniskirts and then go to the
purchase of a prayer rug. What is the reason that a person can change so
much? One thing is for sure, it is not done overnight. It’s not like I
went to sleep after a night out and woke up the next day and went
straight into a mosque. It takes time, effort and tears. What makes it a
little bit more difficult to understand is that this girl, who dident
believe in any God, also had a very negative view of Islam.
The first time Islam came into my life, it was as a religion i hated.
I’ll take you on a little journey. A journey that starts in a small
girls room, one day in the 80′s, until the time of writing. I was
baptized in the church, like so many others, but that was where my
religious affiliation stopped. I imagined the church as an organization
that sucked money out of the government, but it was nice to have for
Christmas. If I think back to when I was a little girl, I remember
having some form of believe. I remember that in the evenings, in secret,
I talked to God before I went to bed. Children have a vivid
imagination, and I was no exception. I thought that humans were like
Lego blocks and that there were someone who ruled us. Someone who
decided all movements we did. I must have had some built-in instinct
that God exists, and I think all people are born with it.
As I grew up, i lost it. And as a teenager, there was nothing left of
the “lego-god belief” I had as a child. I saw religious people as
boring and stupid. How could they believe in something that was not
proven. It was the same as believing in Disney movies. No, I would live
my life. But i diden`t think about the fact that I had not actually seen
if there was proof that God existed.
Life took its course, with ups and downs. I did not think so much of
the world and other cultures before 11 September 2001. The day the world
had their eyes on Islam. My first encounter with Islam came through the
news that rolled across the screen day in and day out. The hatred
against those stone throwing, uncivilized people grew. Who did they
think they were? I read everything I could get over of propaganda
against Islam. First time Islam came into my life was as a religion I
hated. A religion I linked to terrorism, Middle East, Saddam Hussein,
Bin Laden, women who were forced to cover themselves, men who beat women
and an enemy that threatened our “peaceful” world. What I at that time
thought about Prophet Muhammad (PBUH) I will not write here, I will not
even think about it. At this time I was a member of FRP(political party)
and was very involved in immigration issues and anything that had to do
with Islam. When you’re at that stage it is difficult for anyone to
make you change your mind and open your eyes. I had not so much against
Muslim people, as long as they were not practicing. I felt very sorry
for those women who wore a hijab, or tent as I called it at the time. I
thought that they were forced into it by their husbands and that their
inmost dream was to throw the towel and be free. The men were in my eyes
some evil creatures who thought they were better than everyone else. I
want to emphasize that I was not a racist, had nothing against people
from other cultures. It was Islam I had something against. But one may
question whether it might qualify to call me a racist anyways…
I have for many years known Muslims, so there is no argument that I
had no knowledge of the people behind the religion. But those I knew was
not practicing Muslims. I thought, therefore, that they were good
people because they had become more Western. I’ve eaten pork along with
Muslims, and it was for me a relief to see that they had turned their
backs on religion. But I had not met practicing Muslims who taught me
about Islam. If I were to tell someone about my Muslim acquaintances I
always felt a need to reassure them that “The Muslim, eats pork and
drinks alcohol, so he/she is not dangerous.” Now in retrospect, I can
not do anything but shake my head and laugh at how stupid I was.
I knew a few Muslims who never drank alcohol, and had all sorts of
theories about them being extreme, etc. Best to watch out because you
never knew what organization they belonged to. Maybe a bit exaggerated,
but it was almost as bad.
So what is the reason behind this big change in my life? I like to
say that Jesus showed me the way to Islam, and it is in some ways true.
Although it was God who helped me in the right direction, it was among
others, the story of Jesus in Islam that made me open my eyes. But
before I went as far as reading about Jesus, what was it that made me
take the step to start learning?
My interest in Islam began to flourish again, but this time without hatred.
I had reached a point in my life where I was not so interested in
religious themes anymore, had gotten more distanced from the propaganda.
After many discussions with religious people, both Christians and
Muslims, I was at a stage where I had run out of arguments against
religion. I remember one day I was thinking that those who were
religious were fortunate to have personal answers to their existence.
Now i felt that I respected that others had their religious beliefs, but
I diden`t have any.
My interest in Islam began to flourish again, but this time without
hatred. I was still convinced that the religion was not any good, but I
no longer had the same hatred in my heart. I wanted to find out what the
different religions had to say, and maybe I found the answer to my
existence and the meaning of life in one of those. After taking a quick
look at all the religions in the world, I decided that there must be a
monotheistic religion (a religion who believe in only one God). I
decided to start with an open mind and a clean slate. I put behind me
everything I had learned about Christianity, Judaism and Islam. sat down
all alone and without the influence of others, and found out what they
really stood for.
I took a trip to the library. I came out of there with 3 dvd movies,
one about Christianity, one of Judaism and one about Islam. The first
video I wanted to see was about Judaism. But it did not work on my dvd
player, and later I found out that you had to be born of a Jewish woman
to be Jewish. Then that religion was not an option. I was then left with
two choices. Christianity and Islam. I started the dvd movie about
Christianity, with a hope that now I might find something that makes me
believe. I was already baptized in the church, so it would be very
convenient to be Christian. But as I learned more about Christianity, I
remembered why I had never believed in God. Those were the stories that
Jesus was God’s son. All my life I had had a conviction that Jesus was a
man who had lived, but he was not the son of God. For why should God
have a son, and why did Christians pray to Jesus?. Jesus prayed never to
himself, he prayed to God. This seemed very strange and made no sense.
For me to believe in something I need to have proof that it’s true!
Well, it was not a religion for me. But there was still 1 dvd left,
Islam. When I started the film my goal was no longer to find something
to believe in. Then it was more like entertainment and maybe I could
learn something new that I could use in discussions about Islam.
I’ll never forget the feeling that hit me right in the heart when I
started the movie. It was filmed a mosque and one heard the adhan (call
to prayer). I had heard the call to prayer before on my travels to
Turkey and Iraq. But they never gave me the feeling I got now. Although I
remember when I was in Istanbul and the hotel was right next door to a
mosque, I sat in the window waiting for praying time. Because it was so
fascinating.
When I saw more of the movie, I learned basic facts about Islam. It
is a shame to say that I did not even know about these basic things
before. And in spite of it, I had gone around hating Islam for so many
years. The film took me on a journey from Muhammad (pbuh) `s first
encounter with the angel Gabriel, until how Muslims live today. It was a
very nice movie. It diden`t make me believe in Islam, but it planted a
seed of curiosity in me. For all of this was new to me. Right after the
movie was finished, I opened the computer and it was the beginning of an
intense period of approximately 5.monts. I would think that I spent an
average of eight hours each day to read about Islam. It was something
that happened in secret, not even those who were closest to me knew
about this.
In fact, Jesus is mentioned more times in the Quran than Muhammad.
When I came across the story about Jesus, I thought at first that I
had come across something about Christianity. But no, there he was.
Jesus son of Mary. A prophet of Islam. I remember thinking: Of course he
is a prophet. It was as if I had the answer to the question that all my
life had kept me away from religion. Islam honors all the prophets, and
no other religion in the world respects Jesus as Islam does. The Quran
confirms his virgin birth and Mary is considered to have been one of the
best women created. She has a whole chapter in the Quran named after
her. If you really decide to learn about Islam, you will be amazed to
see how similar Christianity and Islam are. In fact, Jesus is mentioned
more times in the Quran than Muhammad. If this a couple of years ago had
been a question on Who Wants to be a Millionaire , I had lost.
After I got more knowledge the first feelings of fear started to
spread. I knew that this was something I began to believe in, but there
was no option for me to become a Muslim! I panicked and went into a
phase where I decided that this must not be the truth. I had to find
evidence that this is not true. I was actively looking for faults with
the religion, but it was not possible. You can find things you do not
like, or things u wish was different, but that does not mean that it`s
not true! Whenever I came across something that might be wrong, I
decided to go deep into it. But again and again I found that it had a
very logical explanation and had to be the truth. As the faith grew
stronger so did the panic. I was a drug addict where Islam was my dope.
I had to find a way to get away from this, I thought that the
solution was Christianity. I would simply go on to become Christian.The
belief in God was already so strong that to be non-believer were no
longer an option. I put away all the books I had about Islam and sat
down and studied Christianity. But it was so many contradictions there, I
lacked the sense of logic that I had when I read about Islam. But it
gave me some comfort to know that it is after all the same God in Islam
and Christianity. Allah is simply the Arabic name for God. Hmm …. Could
I call myself a Christian and not believe that Jesus was God’s son, but
a prophet? Could I call myself a Christian and believe that Muhammad
was the last prophet of God? One should not really eat pork in
Christianity either, so it would not be such a big difference? I looked
for all the solutions I could think of, I did not want to be a Muslim!
What do you do then, when you know that you believe in Islam, but you
don’t want to be a Muslim? The word Muslim was associated with so much
negativity. I looked for all kinds of solutions. But the fact was that
at that time I was already a Muslim, I was just not ready to admit it to
myself yet.
I looked for all the solutions I could think of, I would
not be Muslim. What do you do then, when you know that you believe in
Islam, but you do not want to be a Muslim?
The search for God had started very calm and relaxed, it had given me
inner peace. But over night it had suddenly made me a nervous wreck. I
had no one to talk to about this. For then the secret would be out, and
no one would understand anyway. While this quest for God unfolded, I
had another life outside the four walls. This was a well hidden secret,
and I was living a double life. So to those who knew me then, there’s a
reason i was sleeping long in the mornings. Evenings and night I used
for something else than sleeping and watching tv. In between all the
hassle I found great peace in listening to music that was about God. The
ones I heard most was Maher Zain, Sami Yusuf and Ahmed Bukhatir.
The song of Maher Zain called Open Your Eyes has very meaningful lyrics and it gave me many answers.
She said something like this: What if you die tomorrow,
then it will be too late. To become a Muslim one must have faith that
there is only one God and Muhammad is his prophet. Everything else comes
with time …
I was active on a forum for Muslim sisters, i used a fake facebook
profile so no one would know who I was. I asked many questions and got
in that way contact with other Muslims. I remember I made a post in
there about converting to Islam. I felt I was not ready yet, because I
did not have enough knowledge. I did not know how to pray etc. A girl in
there made a comment that changed my life, unfortunately I do not
remember who she is. She said something like this: What if you die
tomorrow, then it will be too late. To become a Muslim one must have
faith that there is only one God and Muhammad is his prophet. Everything
else comes with time… This was exactly what I needed to hear to take
the final step. I did not know much about how to convert, it’s not a
mosque where I live either. So what I did was, I wrote the Shahada down
on a paper. I made sure that I was ritually clean (wudu) and turned in
the direction of Makkah. I then said these words: “La ilaha il Allah
Muhammad al-Rasoul Allah” (“It is no God except Allah and Muhammad is
His Messenger”) With these few words I had entered Islam and I had
become a Muslim!
“La ilaha il Allah Muhammad al-Rasoul Allah” (“It is no
God except Allah and Muhammad is His Messenger”) With these few words I
had entered Islam and I had become a Muslim!
I guess many who reads this story can not understand how I could take
this step, but the truth is that I had no choice anymore. With all my
heart I believe that this is the truth, it is for me no doubt. But in
order to believe you must find out what the religion really says. And
you are not in a condition to believe until God opens your heart to it.
My heart has been closed for so many years, and I feel fortunate to have
been given this gift. It’s a personal choice that I have made for
myself. I will not force my belief on anyone. The only thing I ask is
my right to have it. I know what many are thinking about me and I know
what many people say about me. I know on which points many of you
misunderstand Islam. I’ve been on the other side! A few years back I was
the one who talked negatively about Islam and Muslims, so I do not
judge you. On the contrary, I understand you. But do yourself a favor,
find out what Islam really is. Not for me, but for your own sake. There
is nothing good to walk around carrying on so much hate, you miss out on
so much.
I will not force my belief on anyone. The only thing I
ask is my right to have it. I know what many are thinking about me and I
know what many people say about me. I know on which points many of you
misunderstand Islam. I’ve been on the other side!
This was my story about what led to me being a Muslim, what happened
after that I’ll write about later. It was a long process who made me
come out of the closet as a Muslim, until today when I am blogging about
it so the whole world can read. Hope you will come back to my blog
another time. If you have any questions, or it is something you want me
to explain further, just write to me.
Salam alleikom (peace be upon you)
this story is for sister Anne-Merete and this is the link of her blog http://jannahratherthanvalhalla.wordpress.com/2013/01/14/how-i-found-god-why-i-chose-islam-and-not-christianity/
